Allerede for ca 4000 år siden benyttet kineserne vindmøller for å pumpe vann til kunstige vanningssystemer, og vind har i årtusener vært benyttet som drivkraft for seilbåter.

I over hundre år har vindkraftverk også vært benyttet til å skape elektrisk strøm, og den første i Norge kom i drift på Andøya allerede i 1916. Den leverte strøm til 16 husholdninger på øya.

Vindkraftverk blir gjerne kalt ”vindmøller”, hvilket er en folkelig betegnelse som henger igjen fordi et vindkraftverk har mange likhetstrekk med de opprinnelige vindmøllene - de som drev store møllesteiner og malte korn: Begge har vridde store blader som roterer når vinden blåser over en viss hastighet.

Mens vindens krefter i de gamle vindmøllene gikk til møllesteinen, går de i vindkraftverket til en generator som omdanner den mekaniske energien til elektrisk strøm. Moderne konstruksjoner gjør at opptil 59 % av den passerende energimengden kan fanges opp av bladene og omgjøres til strøm.

Vindens hastighet stiger i høyden, så bladene blir plassert i tårn. Et typisk moderne vindkraftverk er ca 90 meter høyt og har en turbin på 3.000 KW.

I år har Enova (statens selskap for å fremme miljøvennlig omlegging av energiforbruk og energiproduksjon) gitt 1,1 milliarder kroner til fire vindkraftprosjekter. De vil gi strøm tilsvarende forbruket til 23.000 husstander.